Muse-votter

Votter på en kveld..? Det gikk nesten, men det gikk med litt av neste formiddag også. Får jeg først en ide, så gir jeg meg ikke... bare synd ideene nesten alltid kommer rett før de skulle vært ferdig. Tror jeg har litt forbedrings-potensiale i forhold til planlegging. Vottene er en ekstrapresang til niesen min som hadde to års bursdagsselskap i dag. Etter er eget mønster. Håper de passer. Tror de er sånn ca 1-2 år. De passet til ett- åringen min også.. så hun skal få hun og. For inni har de også. I alpakka. Deilig myke.

Også synes jeg det er veldig gøy når de får ansikt og kan lekes med. Det synes 1-åringen også.

Prikkekjole

Det er så gøy å strikke noe til seg selv! Litt egoisme må til en gang iblant. Denne ble påbegynt en gang i vinter, men så ble skjørtet litt langtekkelig.... og vips, så ble den liggende. Men så fant jeg den faktisk frem igjen nå når behovet for varmere klær meldte seg. Og jeg er veldig fornøyd med kjolen. Det at jeg i det heletatt strikket den ferdig er jo en seier i seg selv..

Kjolen er ellers prikkekjole fra nøstebarn. Strikket i totråds merinoull fra samme stedet. Min ble litt vid i halsen, ellers er den helt super!

 

Det er ikke lett å få noen til å ta bilde av meg her i huset.. det er stort sett jeg som tar bildene. Og å ta bilde av strikketøyet kvalifiserer vel til å være noe for de spesielt interesserte. Men her har jeg kjempet meg til et bilde i halvmørket.

 

Liten Ugle

 

Når det er liten tid til hobbysysler...er det jo veldig kjekt at det finnes slike små, raske og gøye prosjekter. Denne ugleluen ble til på en kveld og litt til. Den er heklet helt enkelt med fastmasker i restegarn. Full fart ferdig:-)

 

Ekstra gøy var det jo at mottaker på 16 mnd faktisk ble glad for den. Hun ville absolutt ha den på. Og da ble jo mammaen glad også! Nå skal det sies at hennes store hobby er på med luer, av med luer, på med luer, av med luer...og likeså med sokker...  

 

Luen ble ellers litt liten..kjedelig..men det er jo ikke så lett å måle størrelsen sent på kvelden når man bare MÅ gjøre luen ferdig... Så hvis den krymper litt.....så får jeg hekle en ny.

Livstegn

Nei dette er ikke noe særlig spennende innlegg... Mer et livstegn kanskje. Det er jo sånn at foreldrepermisjonen tar slutt engang, og hverdagen blir helt annerledes. Jeg har begynt i ny jobb full tid, minsten i barnehagen og eldstejenten på skolen. Mye nytt som skal samkjøres og veldig travle dager. For sikkerhetsskyld skal jeg snart ha eksamen igjen... så kveldene er bare lesing. Det blir helt utrolig liten strikketid. MEN jeg lover å komme sterkere tilbake når ting har roet seg litt!!

Forresten har jeg fått strikket en fanajakke til meg selv nesten ferdig. Den ble sydd og klippet på midten og til ermene... bare synd at det ene forstykket ble dobbelt så bredt som det andre....BLÆ... også når noe endelig var nesten ferdig. TIPS: Mål først, sy og klipp etterpå:-) 

Regnbuegenser

Regnbuegarnet var så gøy å strikke med at genseren ble ferdig i full fart. Litt ekstra pynt ble det og. En av stripene ble en hjerte-stripe og et av hjertene sydde jeg rundt med rød tråd for å fremheve det. Så strikket jeg en liten Marihøne og sydde på. Både hjertet og marihønen ble godt mottatt av 6-åringen.

Men prøve på? Mamma! Det er tross alt til vinteren jeg skal bruke den genseren... Her måtte det bestikkelser til... og bildet tatt i full fart før genseren for av igjen. Jeg fikk i alle fall sett at den passer! Men den er så lang at den kvalifiserer som tunika. Men det gjør jo ingenting.

Spenning i strikketøyet...

Midt i all Marius strikkingen min, datt to nøster Kauni ned i postkassen min. Særdeles raskt ekspedert og levert fra To damer. De hadde til og med håndskrevet en hilsen på følgeseddelen. Kan anbefales, jeg kommer garantert til å bestille der igjen.

Så tilbake til Kaunien. Typen er EQ, regnbuefarget med nydelig lange fargeskift. Marius-strikketøyet fikk raskt plass i kurven. Mottakerne kan neppe snu seg på magen enda og Marius tunikaene passer til en middels barnehagestarter. Dermed tar de neppe skade av å vente en uke ekstra.

Jeg la opp til en enkel genser og nistrikket meg gjennom vrangborden. Så kunne endelig striporamaet begynne. Spennende start med Orange, men hvor lang tid tar det før det går over i gult? Og når sniker grønnfargen seg inn i det gule? Slike spennende spørsmål må man ha svar på fort, dermed ble kvelden i går lang,...veldig lang. Og i kveld venter fortsettelsen...blir det blått? lilla? fiolett? Kan nesten ikke vente. Nerd sa du?, neida, bare litt over gjennomsnittlig interessert..

Hva er det med Marius?

Er det fargene? Mønsteret? kombinasjonen? eller tradisjonen?.... Noe må det i alle fall være, for sånn jeg ser det er det ingen over og ingen ved siden av. Den må være selve symbolet på Norsk strikk. Selv synes jeg vel etter hvert Marius er pittelitt kjedelig. Veldig fin altså, og veldig mye både strikket og brukt hjemme hos oss også. Men bare veldig lite spennende.

Kjedelig eller ikke.. jeg strikker den likevel jeg... og det blir garantert ikke siste gang heller. Denne gangen har jeg strikket tunika i de helt tradisjonelle fargene. Dette er nemlig en gave med ønskete farger og minstejenten er bare prøvekanin. Gavemottaker har fått to små jenter... altså ligger det i kortene at tunika nummer to også straks er ferdig.. Den har omvendte farger med rødt i bunn.

Og hun var nå søt denne prøvekaninen da... kanskje hun trenger en Marius til barnehage start? Ha!... der ser du... det baler bare på seg... klart hun må ha Marius i barnehagen... og søstrene... vel eldste har en rød, men mellomste? Listen min bare vokser og vokser. Så mange tunikaer bare jeg har strikket er det kanskje ikke så rart det går godt for Marius.

 

Jeg snekret sammen en lueoppskrift også. Litt matching er jo kjekt eller? Og stakkers minstemor må vise frem ull lue i sommer solen. Tja.. den vestnorske sommeren er kanskje, men bare kanskje, for varm for ull lue. Tunikaen derimot, var helt passelig. En ettermiddag i juli.