Hva er det med Marius?

Er det fargene? Mønsteret? kombinasjonen? eller tradisjonen?.... Noe må det i alle fall være, for sånn jeg ser det er det ingen over og ingen ved siden av. Den må være selve symbolet på Norsk strikk. Selv synes jeg vel etter hvert Marius er pittelitt kjedelig. Veldig fin altså, og veldig mye både strikket og brukt hjemme hos oss også. Men bare veldig lite spennende.

Kjedelig eller ikke.. jeg strikker den likevel jeg... og det blir garantert ikke siste gang heller. Denne gangen har jeg strikket tunika i de helt tradisjonelle fargene. Dette er nemlig en gave med ønskete farger og minstejenten er bare prøvekanin. Gavemottaker har fått to små jenter... altså ligger det i kortene at tunika nummer to også straks er ferdig.. Den har omvendte farger med rødt i bunn.

Og hun var nå søt denne prøvekaninen da... kanskje hun trenger en Marius til barnehage start? Ha!... der ser du... det baler bare på seg... klart hun må ha Marius i barnehagen... og søstrene... vel eldste har en rød, men mellomste? Listen min bare vokser og vokser. Så mange tunikaer bare jeg har strikket er det kanskje ikke så rart det går godt for Marius.

 

Jeg snekret sammen en lueoppskrift også. Litt matching er jo kjekt eller? Og stakkers minstemor må vise frem ull lue i sommer solen. Tja.. den vestnorske sommeren er kanskje, men bare kanskje, for varm for ull lue. Tunikaen derimot, var helt passelig. En ettermiddag i juli.