Forventninger

Første julen vi hadde barn, ble det kjøpt inn 24 små gaver til adventskalender. Kjempekoselig.. selv om hun var mest interessert i papiret den gang. Året etter gjentok vi suksessen. Litt mer gøy med gavene denne gangen. Så kom barn nummer to og det hang 48 små gaver på veggen - en til hver. Rettferdig må det jo være... Året etter og året etter der var heller ingen unntak. I mai fikk vi barn nummer tre. 48 + 24=72 små gaver!

Forventningene øker i takt med alder og jeg kunne ikke unngå kalenderen i år heller. Ikke det.. jeg synes det er både gøy og koselig jeg. Men det er vanskelig å finne gaver som er små og billig nok og som samtidig gleder og ikke bare er skrot. Jentene kan nemlig være en smule kravstore. Sjokolade er jo en sikker vinner...men det er bare lørdagene jeg slipper unna med det.

Etter å ha tenkt på dette en stund, synes jeg egentlig det hadde vært mye mer gøy å lage en kalender til en som blir ubetinget glad for det hun får. En som stiller helt uten forventninger og som blir overrasket og glad - bare for tanken. Hvem kan dette være da? Mammaen min!! Verdens aller beste mamma - helt objektivt sett altså!!

Så idag kunne jeg levere en kurv med 24 små gaver. Og gjett om hun ble glad!! og jeg gleder meg sikkert minst like mye som hun gjør til hun skal begynne å åpne... Litt strikkerelatert er det oppi der også.

Og jentene...  de får kalender de også... i år igjen. Men fra neste år blir det felles kalender med en dag hver. Eventuelt synes jentenes pappa at sjokoladekalendere fra Europris er helt greit. 7,50 koster de... og tar ca 3 minutter å gå inn å kjøpe. Da hadde jeg sluppet unna med den nette sum av 22,50... kunne kanskje spandert en kalender på mannen også da :-)

Hvordan løser dere kalenderstresset?